Little birds

Jeg begynner male hver gang jeg glemmer at jeg hater det. Det er ca. en gang i ret. Mens jeg er i gang kommer jeg gradvis p hvorfor jeg virkelig hater det, og maler ikke fr jeg har glemt det igjen.

















Won't you come out to play?

N skal dere, skjnne mennesker, f hre en skjnn historie. Selvflgelig har alle hrt sangen "Dear Prudence" av et pop-rock band som heter The Beatles, men hr den n en gang til s dere har den friskt i minne:



Historien om hvordan denne sangen ble til, er som flger. Beatles-gutta ble p slutten av 60-tallet veldig opphengt i indisk kultur og religion, og begynte g p meditasjonskurs hos Yogi'en Maharishi Mahesh (som var inspirasjonen til lten Sexie Sadie). Han lrte dem mange kule tips og triks, og gutta syntes dette gav mersmak. De syntes det var p sin plass med en studietur. John, Paul, George og Ringo, samt frkner og fruer, reiste s stenfor sol og vestenfor mne, eller nrmere bestemt til Rishikesh i fjerne India. Det fltes fjernere dengang, forstr dere, fr internett og ryanair krympet jorkloden i vask.
De var en ganske stor gjeng meditasjonsentusiaster, de inviterte nemlig ogs en del venner og bekjente, deriblandt skuespilleren Mia Farrow (kjent fra f.eks. Rosemary's Baby, ) og lillessteren hennes.

Nr kastemerkene var p plass og kjortlene var p, satte de i gang med stor iver. I dyp konsentrasjon satt de og mediterte store deler av dagen, men noe fest og moro ble det sikkert ogs. Det var imidlertid noen som tok meditasjonen litt i overkant serist, og som ikke tillot seg pauser. Prudence som hun het, Mia Farrows sster, ville ikke forlate rommet sitt og mediterte uavbrutt i dagesvis. Som om i transe satt hun, det var som om hun prvde bli frstemann til frelse. De andre tok turer i sitte hos henne og prate til henne, men ingenting hjalp. Da fikk John Lennon en id. Han skrev "Dear Prudence", og gutta stod utenfor rommet hennes og spillte til henne. Om det var Sangen som tilslutt lokket henne ut, eller om hun fant Nirvana og ikke likte det likevel, vet jeg ikke. Etter to uker kom hun tilslutt ut. og Sangen kom ut p The White Album f mneder senere.


Dear Prudence, won't you come out to play
Dear Prudence, greet the brand new day
The sun is up, the sky is blue
It's beautiful and so are you
Dear Prudence won't you come out to play


Siri.

Hvorfor overvekt ikke hrer hjemme i motebransjen

I den siste utgaven av magasinet V Magazine er det publisert en bildeserie som viser pene damer i pene klr. Wow, s uvanlig, ikkesant? Det er likevel en ting som skiller disse bildene fra motebildene vi har sett fr. Modellene er nemlig dobbelt s store som vanlige modeller. Minst.
Dette har flgelig vekket store reaksjoner. Noen synes det er ekkelt:
"Disse fettbergene skulle vrt sent til en egen y, hvor vi slapp se dem. sj s ekkelt, damer skal vre tynne fitte, hva faen er dette for noe dritt? en justering av kravene fordi de ikke klarer bli tynne, s sinnsykt ekkelt!!"

Andre mener at strrelsen p mennesker ikke har noe si, og at de ikke ser p det i det hele tatt nr de kjper klr:
"XL eller XS, jeg er meg du er deg. Uansett."
"Vr raus m deg selv og vr raus m andre, slutt dmme f det mye bedre m deg selv!! pne ynene og se noe vakkert i det meste og verden din vil bli rikere."

Men de fleste synes det er vakkert, fantstisk, et skritt i riktig retning, og fler kanskje ogs for legge til at de er stolte av egen kropp:
"Serr! Jenter/Damer kan da vre mye finere nr de er strre enn nr de er som ei flis! Jeg har selv litt former! er STOLT av det!"

SELVFLGELIG synes alle som ikke selv er radmagre gazeller at det er "herlig med frodige damer". Og at de som designer klr er homofile menn som vil at modellene skal se ut som unge gutter. Jeg er imponert over hvor naive folk flest er. Og at ingen ser forbrukerens rolle i defineringen av skjnnhetsidealet. Dere er nek. NEK!
F opp ynene, folk. Det er ikke de "homofile mannlige designerene" som bare finner p hvordan skjnnhetsidealet skal vre, og trer det nedover halsen vr. Modellene ser ut som de gjr fordi det er det som selger. det er dette vi vil ha. det er dette vi selv vil vre.

S mange sier "jeg har selv former og er stolt av det", men det er likevel ikke skjnnhetsidealet, de har bare akseptert at de ikke er perfekte. det er jo ingen som legger p seg for vre overvektig "og trives med det"!! Modellenes funksjon er selge oss klr, og dette gjres best ved selge oss flelsen av eksklutivitet. vre tynn i Norge (og mesteparten av den vestlige verden) er eksklusivt, de fleste har en kilo eller tretti til overs.



Det V Magazine gjr her, er et genialt PR-stunt, og jeg hper oppriktig at de selger mange magasiner. Det har de fortjent med en s lur strategi. For all del, Fine bilder, fine damer, men dette vil ikke bidra til ende skjnnhetsidealene, dessverre. Skjnnhetsidealene har alltid vrt, og vil alltid vre, det eksklusive som kun er tilgjengelig for de priviligerte f. N blir fashionmodellene tynnere og tynnere, mens folk flest blir tykkere og tykkere. frste halvdel av 1900-tallet skulle kvinnene ha kurver, mens de aller fleste var magre og underernrte etter rasjonering og matmangel som flge av krigene. Det eksklusive vil alltid vre status, helt til det blir allemannseie.
Det er utallige eksempler p dette. Brunfarge for eksempel, var lenge noe man prvde unng. Fr i tiden var det kun aristokratene som kunne sitte inne uten gjre noe som helst, og derfor bare disse som kunne holde huden porselenshvit. Gyllenbrun hud, som vi n elsker betd at man var arbeider, og at man stod og slet i sola hele dagen. P 20-tallet endret dette seg, da Coco Chanel kom hjem fra ferie p St.Tropez med en dyp brunfarge, og s ble det en trend. Ikke fordi alle ville ligne Coco, men fordi det signaliserte at man hadde rd til sydenturer og luksusferier. Hvilket var eksklusivt fr charter-revolusjonen.

Poenget mitt er at trenden ikke vil snu fr samfunnet snur. Det er ikke motebransjen som fremmer usunne idealer, det er forbrukerne som streber etter det uoppnelige, og dermed skaper unaturlige ml. Moten skapes ikke av motebransjen, det er bare bransjen som selger oss det vi ber om. Og som vi kjper og kjper og kjper.
Nr jenter sier at det er godt se "ekte kvinner" med "sunne kropper" (det er vel diskutabelt hva som er sunnest av spiseforstyrrelser og overvekt), s mener de ikke egentlig at modellene skal vre ordinre og som folk flest, det er den enkelte som nsker minske forskjellen mellom seg selv og idealet, og i strre grad kunne identifisere seg med det som regnes som perfekt. Vi vil vre flotte, men ikke som alle andre. S derfor forstetter motebransjen vre en av de mest-omsettende bransjene i verden, og vi forbrukere fortsetter kjpe oss hpet om nrme oss skjnnhetsidealet som vi vanlige ddelige ikke har sjans til n.

Skulle det derimot plutselig skje at alle plutselig ble tynne, s vil motebransjen yeblikkelig begynne trykke bilder som dette.

Se flere av bildene her.

Siri.

Jeg elsker deg.

 

Jeg.

 

Elsker.

 

Deg.

 

Det er f ting som kan gjentas i det uendelige og fortsatt kategoriseres som menginsfylt og symbolsk fremfor klisj, og som da samtidig ikke er en Beatles-sang. Av begrep og uttrykk er det stort sett bare de groveste banneordene som overlever. Men setningen med "de tre sm ord" (se, selv det er klisj!) klorer seg fast. Det er ikke bare tre tungt ladede ord, men ogs noe som har sneket seg inn p listen over ting man skal ha gjort i lpet av livet for kunne kalle sin tilvrelse fullverdig. Klare skolen. Ha en god jobb. Gifte seg. Ha sex, gjerne gjentagende. F barn. Og alts; Si "jeg elsker deg" til noen, og mene det. Helst skal man ogs hre setningen "jeg elsker deg" fra noen som mener det. Og morra di tells ikke.

 


 

Jeg har vrt syk i noen dager, etter hvert ganske mange dager. Utenom lage pepperkakeslott og sjekke facebook har jeg tilbrakt mesteparten av tiden forran Tven, og vrt p grensen til si "jeg elsker deg" til Canal Digital-boksen og diverse mannlige skuespillere opptil flere ganger. Menneskene p skjermen derimot, brukte ordene flittig. Samtlige filmer med lykkelig slutt (og mange av de med tragisk slutt) avsluttes med et litt grtkvalt "I love you", og til og med p Made p MTV i dag, var det en stakkar som spontant fortalte en jente at han elsket henne etter deres frste date. Hun ble fryktelig ubekvem, men han ndde mlet om bli en "ladies man" tilslutt.

Jeg elsker deg. Betyr det i det hele tatt noe lenger? Jeg har aldri elsket de jeg har sagt det til, og jeg har aldri sagt det til de jeg virkelig elsker. Br ikke de man elsker vite det gjennom handling fremfor ord? Jeg kan knapt huske ha hrt ordene selv. Ikke at ingen har fortalt meg at de elsker meg, men ingen anledninger har vrt srlig minneverdige. Om ikke direkte ugjengjeldt, s har kjrligheten omtalt vrt for liten til begynne sette ord p, og det skulle vel ikke mer enn tre ord til ta livet av den.

 


 

De fleste erklrer kjrlighet som om de fortjener en diplom; "jeg elsker deg!" . Men er ikke det faktisk elske noen en s ytterst privat opplevelse at man egentlig bare br holde kjeft og nyte det? Dersom man m anerkjenne den verbalt, er den jo ikke gjensidig, og da vil den jo visne hen nr den man elsker ikke kommer med det magiske "I love you too". Og situasjonen blir jo litt beklemt nr man svarer noe annet. "Takk", liksom?

Det verste er nr det brukes som argument. Jeg elsker deg, s du br i det aller minste gi meg en sjanse. Elsker man noen kan man takke seg selv. Oi, det hrtes kynisk ut. Kanskje jeg er kald og uelsket i skrivende stund, men ordene mine er ikke bitre. Jeg elsker, har elsket og kommer til elske av hele eller store og sm andeler av mitt hjerte, men jeg har lovet meg selv aldri mer si "jeg elsker deg". Det betyr imidlertid ikke at jeg ikke gjr det nr jeg svarer "eh.. takk?".

 

 



 

Over til et annet godt brukt uttrykk som heller ikke kastes p klisjblet p en god stund, though it's been said many times, many ways,

God jul :)

The torture

Torment me till I go insane

Tear my skin like paper

Shatter me like porcelaine

Melt me down to vapour

Hang me from a noose

I can take your hardest abuse

 

Slit my throat and bleed me dry

Burn my soul to ash

Beat and kick until I die

dispose of me like trash

put poison in my food

cyanide and arsenic tastes good

 

kill me with your kryptonite

break my legs like feathers

cripple me and take my sight

but break my heart like a promise to a dying man

It?s the only thing that hurts me anyway

 

 

tumblrkqp2wtrnj41qa4z0ho1400


 

Pia Haraldsen kunne blitt halshogd.

Fra en drepen til en annen. Guillotinering forbindes som regel med den franske revolusjon, og virker som en ekstremt brutal henrettelsesmetode. Sannheten er at den frste halshugge-maskinen ble oppfunnet i Halifax i Yorkshire p 1200-tallet. En senere variant, Guillotinen, ble innfrt i frankrike som et mer humant alternativ til henging og halshogging ved ks, som vanligvis ble praktisert. Franskmennene elsket den, og i lpet av dens frste ti r p fransk jord, falt det diagonale bladet p rundt femten tusen nakker. Men det var en gjeng som senere skulle komme til bruke Guillotinen enda flittigere; Nazistene i Tyskland. De henrettet rundt frti tusen "kriminelle" under den andre verdenskrig.

 

guillotine


"HVA?!?" sier du kanskje n. Du tror ikke p at Guillotinen ble brukt s sent som p frtitallet. Den tilhrer en annen tid, og m ha blitt avskaffet fr. Men nei, du tar feil. Den stod p Frankrikes henrettelsesreportoir helt frem til de avskaffet ddsstraff i 1981. Alts samme r som Stig Van Eijk og Pia Haraldsen ble fdt, Metallica ble dannet, og Lars Saabye Christensen gav ut "Jokeren". S hrreisende som det lyder (at man fortsatt kunne Guillotineres tidlig p ttitallet, ikke at Pia Haraldsen er dobbelt s gammel som hun virker), s stod den og samlet stv de siste rene. Den siste Guillotineringen i Frankrike (og verden?) ble utfrt i 1977, og p blokka l den enbeinte, Tunisiske innvandreren Hamida Djandoubi, dmt for tortur, voldtekt og drap p eksen sin.

 

guillotine19811


 

Det henrettes jo fortsatt folk ved halshugging den dag i dag, kanskje ikke s ofte i den vestlige verden, men de fleste andre steder. Likevel er det noe fryktingydende og middelaldersk over Guillotinen som gjr at den liksom ikke hrer hjemme p 1900-tallet. Og enda mindre i vrt eget nabolag.

 

guillotine

 

For ogs i Sverige har noen mistet hodet. Johan Alfred Ander var ikke bare den siste personen som ble henrettet, men ogs den eneste som ble Guillotinert. Han var en alkoholisert og smkriminell konemishandler med kende konomiske problemer, og 5. Januar 1910 ranet han et vekslekontor i Stockholm. Under ranet slo han i hjel innehaveren, Victoria Hellsten, og fikk med seg 6000 svenske kroner. Han ble snart tatt, med mordvpenet og blodige sedler p seg, og dommen var klar: dden. Han skulle f ren av ta jomfruturen i Sveriges Guillotin som de hadde kjpt i 1903 for 3586 franc, og sikkert gledet seg litt til prve ut. Den var 442 cm hy, 238 cm bred, og sikkert litt av et syn. Kl.08.00, den 23. November 1910 i Lngholmens centralfngelse i Stockholm ble Johan Alfred Ander Guillotinert, 37 r gammel. Og det holdt visst for svenskene.

 

ander


Mtte hodene rulle videre, n skal mitt eget hvile bltt p puten.

Siri.

Tidenes drligste sanger

La oss innlede kuriositetkalaset med et kvinnemenneske noe utenom det vanlige. Florence Foster Jenkins hadde entusiasme og lidenskap for opera, og rd til finansiere en karriere som sangerinne. Talent derimot, manglet hun fullstendig. Hun var tonedv.

Fiffen p Manhattan betalte ivrig for hre damen myrde melodier, helst ifrt komiske kreasjoner toppet med englevinger og glitter, og hun mottok stortmende applaus fra pningsnummeret, som regel nattens dronning-arien fra Trylleflyten, til den store finalen, Adeles latterarie fra Die Fledermaus. De elsket henne for den ufrivillige komedien hun stelte i stand, og ikke minst for hennes skarpe, ust og skingrende stemme, som mest av alt minnet om en bakgrdskatt med rabies og PMS i ddsangst.

 

foster


Fdt i 1868, mens opera fortsatt var mainstream og komponistene fortsatt levde, begynte Jenkins tidlig drmme om en sangkarriere. Familien, og etter hvert ektemannen, nektet henne prve realisere drmmene, da hennes totale mangel p talent var enda mer penbenbar enn hennes mangel p selvinnsikt. Men da ekteskapet falt i grus og faren gikk bort, satt hun igjen med en pen formue og et brennende nske om synge. Hun begynte ta sangtimer, og begynte gi konserter i 1912.

Favorittsangen til Florence Foster Jenkins var ?Clavelitos? fra Carmen, det visste publikum godt. Hun fremfrte den utkledd som Carmen, med blondesjal, smykkekammer i hret, en kurv med roser, og kastanjetter. Hun hylte seg gjennom sangen mens hun klapret med kastanjettene helt uavhengig av takten, og kastet roser til den trollbundne salen, som ikke helt klarte skjule sin latter. Nr hun gikk tom for roser, kastet hun likes godt kurven ogs. Og kastanjettene.

 

Hennes ubegripelig store fanskare oppmuntret henne ofte til ta et ekstranummer, hvorp pianisten hennes mtte ut blant publikum og samle inn rosene, kurven og kastanjettene, slik at hun kunne gjre Carmen-nummeret en gang til.

I 1943 ble hun utsatt for en bilulykke, som passasjer i en drosje. Selv mente hun at dette frte til at hun kunne synge hyere f-er enn noensinne, og istedet for sakske sjfren, sendte hun ham en eske kostbare sigarer.

78 r gammel dde Jenkins, fortsatt overbevist om at hun var en dyktig koleratursopran. Hun skjnte aldri at de lo av henne, ikke med henne, og heldigvis for oss er det blitt gjort innspillinger av krkesangen hennes! S hvis dere orker utsette rene deres for tidenes kanskje grusomste stemme, kos dere med nattens dronning og latterarien, men p eget ansvar. Jeg vil ikke st ansvarlig for midlertidig tonedvhet eller hrselskader.

 








Ha en fin mandag, Siri.

Cats and dogs

hre p Quelqu'un m'a dit av Carla Bruni i regnet uten paraply er som hre p Quelqu'un m'a dit av Carla Bruni i regnet uten paraply.





Siri.

Shore leave


blasert ; overmett av, og derfor likegyldig overfor inntrykk: det blaserte hovedstadspublikumet / en blasert mine
Etym.: perf. pt. av foreld. blasere , fr., av uviss oppr.

Jeg hper jeg aldri blir s blasert at jeg ikke kan grte av glede
Jeg hper jeg aldri blir s blasert at jeg ikke kjenner et stikk i brystet nr jeg hrer p sre sanger om bitter kjrlighet (les: Damien Rice)
Jeg hper jeg aldri blir s blasert at jeg ikke fr drlig samvittighet
Jeg hper jeg aldri blir s blasert at jeg kan se skrekkfilmer uten lukke ynene under de skumleste bitene
Jeg hper jeg aldri blir s blasert at jeg ikke blir imponert
Jeg hper jeg aldri blir s blasert at jeg ikke fler at menneskeheten er grunnleggende god og at jeg kan klare alt bare jeg vil det nok etter ha lest ut en god bok
Jeg hper jeg aldri blir s blasert at jeg ikke blir forelsket
Jeg hper jeg aldri blir s blasert at det ikke faller meg inn at en bemerkelsesverdig hendelse ikke er et tegn eller en del av en strre plan for meg
Jeg hper jeg aldri blir s blasert at min umiddelbare reaksjon etter ha sett en sjarmerende film er analysere hvilke filmatiske grep som er brukt
Jeg hper jeg aldri blir s blasert at jeg ikke undres over hva meningen med livet er og hva som skjer etter dden
Jeg hper jeg aldri aldri aldri blir s blasert at jeg gr forbi en gammel mann som har penbare problemer med holde seg oppreist og ser ut til ha store smerter helt alene p en togstasjon uten at jeg stopper og spr om det gr bra
igjen.


0eh3m7d5pqyipipetdekw8rgo1500large





Siri.

Et comeback

I'm back. Tror jeg.

Jeg trodde jeg og bloggen hadde sltt opp, men vi har blitt venner igjen. Kiss and make up. Dere vet hvordan det er.

Men for at dette skal vare har jeg laget noen regler for meg selv. Bloggetikette, liksom.

Forbudene:

  • Jeg skal ikke skrive om sminke (dette gjelder ogs neglelakk)
  • Jeg skal ikke skrive hvis jeg ikke har noe si
  • Jeg skal ikke legge ut matoppskrifter
  • Jeg skal ikke ha bilde av meg selv i alle innlegg
  • Jeg skal ikke skrive om folk uten sprre frst
  • Jeg skal ikke skrive om fester eller byturer bar for namedroppe hvem jeg har ftt drinker av
  • Jeg skal ikke skrive ofte om forelskelse eller kjrlighetssorg, samme hvor ofte jeg er i en av dem

 

Pbudene:

1.

  • Jeg skal skrive om kuriositeter og koselige ting som f andre vet og jeg fler folk br opplyses om
  • Jeg skal bli flinkere til skrive om smarte ting jeg tenker p og filosoferer rundt nr jeg sitter p 83-bussen
  • Jeg skal skrive skjnnlitterrt av og til
  • Jeg skal legge ut sangtekster jeg er fornyd med selv om jeg er livredd for at noen skal kidnappe barna mine
  • Jeg skal bruke flere fremmedord og ikke prve appellere til den 15-rige, blonde gjennomsnittsbloggleser med spraytan og en chrush p Robert Pattinson
  • Jeg skal skrive den r, skittne sannhet uten pynte, sminke og retusjere for mye.
  • Jeg skal nevne at far i dette yeblikk kaster den slitne Frank Shorter-lpetightsen sin fra 1983

 

For trekke en konklusjon, jeg skal blogge meningsfyllt og med mte og ikke bli en bloggprostituerad. Det skal ikke vre snn at jeg skal bli flau om folk jeg respekterer sier at de har lest bloggen min. Men jeg tillater meg selvflgelig det sjeldne unntak, for ikke virke helt pietistisk. Jeg har jo uansett ikke selvdisiplin nok til overholde alle regler jeg setter for meg selv.

N som vi har ftt unna den kjedelige, formelle presentasjonen av bloggens nye, friske innhold, kan vi snart sette i gang med det gye.

 

 

tumblrkqq0w4wt7k1qa2g5oo1500large


cd2300382fbdlarge


tumblrkotyfpo7sz1qzoozmo1500large


 

 

J'aime tes yeux, j'aime ton front

ma rebelle, ma farouche

J'aime tes yeux, j'aime ta bouche

O mes baisers s'puiseront.

J'aime ta voix, j'aime l'trange

Grce de tout ce que tu dis

ma rebelle, mon cher ange

Mon enfer et mon paradis.

J'aime tout ce qui te fait belle

De tes pieds jusqu' tes cheveux

toi vres qui montent mes voeux

ma farouche, ma rebelle.

 

 

Au revoir, Siri.

Les mer i arkivet August 2010 Januar 2010 Desember 2009
hits