I den siste utgaven av magasinet
V Magazine er det publisert en bildeserie som viser pene damer i pene klær. Wow, så uvanlig, ikkesant? Det er likevel en ting som skiller disse bildene fra motebildene vi har sett før. Modellene er nemlig dobbelt så store som vanlige modeller. Minst.
Dette har følgelig vekket store reaksjoner. Noen synes det er ekkelt:
"Disse fettbergene skulle vært sent til en egen øy, hvor vi slapp å se dem. Æsj så ekkelt, damer skal være tynne å fitte, hva faen er dette for noe dritt? en justering av kravene fordi de ikke klarer å bli tynne, så sinnsykt ekkelt!!"
Andre mener at størrelsen på mennesker ikke har noe å si, og at de ikke ser på det i det hele tatt når de kjøper klær:
"XL eller XS, jeg er meg du er deg. Uansett."
"Vær raus m deg selv og vær raus m andre, slutt å dømme å få det mye bedre m deg selv!! Åpne øynene og se noe vakkert i det meste og verden din vil bli rikere."
Men de fleste synes det er vakkert, fantstisk, et skritt i riktig retning, og føler kanskje også for å legge til at de er stolte av egen kropp:
"Serr! Jenter/Damer kan da være mye finere når de er større enn når de er som ei flis! Jeg har selv litt former! Å er STOLT av det!"
SELVFØLGELIG synes alle som ikke selv er radmagre gazeller at det er "herlig med frodige damer". Og at de som designer klær er homofile menn som vil at modellene skal se ut som unge gutter. Jeg er imponert over hvor naive folk flest er. Og at ingen ser forbrukerens rolle i defineringen av skjønnhetsidealet. Dere er nek. NEK!
Få opp øynene, folk. Det er ikke de "homofile mannlige designerene" som bare finner på hvordan skjønnhetsidealet skal være, og trer det nedover halsen vår. Modellene ser ut som de gjør fordi det er det som selger. det er dette vi vil ha. det er dette vi selv vil være.
Så mange sier "jeg har selv former og er stolt av det", men det er likevel ikke skjønnhetsidealet, de har bare akseptert at de ikke er perfekte. det er jo ingen som legger på seg for å være overvektig "og trives med det"!! Modellenes funksjon er å selge oss klær, og dette gjøres best ved å selge oss følelsen av eksklutivitet. å være tynn i Norge (og mesteparten av den vestlige verden) er eksklusivt, de fleste har en kilo eller tretti til overs.
Det V Magazine gjør her, er et genialt PR-stunt, og jeg håper oppriktig at de selger mange magasiner. Det har de fortjent med en så lur strategi. For all del, Fine bilder, fine damer, men dette vil ikke bidra til å ende skjønnhetsidealene, dessverre. Skjønnhetsidealene har alltid vært, og vil alltid være, det eksklusive som kun er tilgjengelig for de priviligerte få. Nå blir fashionmodellene tynnere og tynnere, mens folk flest blir tykkere og tykkere. første halvdel av 1900-tallet skulle kvinnene ha kurver, mens de aller fleste var magre og underernærte etter rasjonering og matmangel som følge av krigene. Det eksklusive vil alltid være status, helt til det blir allemannseie.
Det er utallige eksempler på dette. Brunfarge for eksempel, var lenge noe man prøvde å unngå. Før i tiden var det kun aristokratene som kunne sitte inne uten å gjøre noe som helst, og derfor bare disse som kunne holde huden porselenshvit. Gyllenbrun hud, som vi nå elsker betød at man var arbeider, og at man stod og slet i sola hele dagen. På 20-tallet endret dette seg, da Coco Chanel kom hjem fra ferie på St.Tropez med en dyp brunfarge, og så ble det en trend. Ikke fordi alle ville ligne Coco, men fordi det signaliserte at man hadde råd til sydenturer og luksusferier. Hvilket var eksklusivt før charter-revolusjonen.
Poenget mitt er at trenden ikke vil snu før samfunnet snur. Det er ikke motebransjen som fremmer usunne idealer, det er forbrukerne som streber etter det uoppnåelige, og dermed skaper unaturlige mål. Moten skapes ikke av motebransjen, det er bare bransjen som selger oss det vi ber om. Og som vi kjøper og kjøper og kjøper.
Når jenter sier at det er godt å se "ekte kvinner" med "sunne kropper" (det er vel diskutabelt hva som er sunnest av spiseforstyrrelser og overvekt), så mener de ikke egentlig at modellene skal være ordinære og som folk flest, det er den enkelte som ønsker å minske forskjellen mellom seg selv og idealet, og i større grad kunne identifisere seg med det som regnes som perfekt. Vi vil være flotte, men ikke som alle andre. Så derfor forstetter motebransjen å være en av de mest-omsettende bransjene i verden, og vi forbrukere fortsetter å kjøpe oss håpet om å nærme oss skjønnhetsidealet som vi vanlige dødelige ikke har sjans til å nå.
Skulle det derimot plutselig skje at alle plutselig ble tynne, så vil motebransjen øyeblikkelig begynne å trykke bilder som dette.
Se flere av bildene
her.
Siri.
